Fokusområde 3:
Arealbruk og fortetting

Ålgård sentrum
Landskapsarkitekt: Dronninga landskap
Arkitekt: CF Møller / Haugen Zohar
Foto: Ivar Bakken

Bærekraftig arealbruk

Fortetting har vært en av bærekraftstrategiene i norske byer og steder. Denne fortettingen har til dels store konsekvenser, og intensjonene i lovverket må følges opp i praksis.

I Norge har vi lenge hatt en arealpolitikk som oppfordrer kommunene til å konsentrere utbyggingen og samordne planer for arealbruk og transport. Målet er en mer bærekraftig vekst gjennom fortetting av allerede bygde arealer og å bygge tett og kompakt ved kollektivknutepunkt. Samtidig har det vært et politisk mål å unngå nedbygging av dyrkbar mark og verdifulle naturområder.

Økosystemtjenestene må sikres

Summen av alle verdier og tjenester som genereres gjennom et levedyktig økosystem utgjør våre økosystemtjenester. Disse trues ikke bare av klimaendringene, men også av vår arealbruk, for eksempel gjennom nedbygging av grøntarealer og naturområder. For å forhindre en kollaps i viktige økosystemtjenester og for å leve opp til FNs bærekraftsmål, må vi etablere og reparere naturbaserte blå og grønne strukturer i byer og tettsteder.

Evaluering av dagens praksis

I dag er det enighet om at en mer effektiv utnyttelse av allerede bygde arealer er nødvendig, slik samordnet areal- og transportpolitikk legger opp til, men det er ulike meninger om hvilken grad av fortetting som er akseptabel uten at det går på bekostning av andre kvaliteter. Den eksisterende poltikken for fortetting i byene og i den øvrige stedsutviklingen må følges bedre opp.

Den forrige evalueringen av plandelen av Plan- og bygningsloven (EVA-plan 2008) viser at utfordringene med gjeldende politikk på planleggingsområdet i stor grad ligger i hvordan lovverket praktiseres. Det er behov for kompetanseheving, men også for en evaluering av hva som faktisk er bygget og erfaringer med og konsekvenser av dette over tid.

Delmål 1:
Styrke offentlig forvaltning av stedskvaliteter og naturressurser

Klimaendringene gjør at samordning av kultur- og naturlandskap blir sentralt i areal- og transportplanlegging. Flere av bærekraftsmålene har konsekvenser for arealpolitikken, også i Norge. For eksempel er det et mål å redusere spredt bebyggelse for å ivareta naturområder og sikre matproduserende økosystemer.5

Framtidens byggebehov bør forsøkes løst ved å bruke arealer som er tatt i bruk, på en mer effektiv måte. I dag fortettes byer, men samtidig spres bolig- og fritidsbebyggelse utover i landskapet.

For å hindre byspredning og unødvendig nedbygging av naturressurser, vil vi jobbe for:

...at utvikling av fritids- og rekreasjonsområder behandles i regionale planer med et overordnet mål om å sikre nasjonale naturverdier.

...at alle kommuneplaner har en tydelig tettstedsgrense som sikrer verdifulle naturresurser og dyrkbar mark mot utbygging, og viser hvilke områder innenfor byggesonen som kan få økt utnyttelse og på hvilken måte fortetting kan skje.

...at plan- og bygningslovens §12 Reguleringsplan revideres, slik at områderegulering blir et tydeligere og prosjektuavhengig redskap for å sikre områdekvaliteter.

...at kompetansen i kommunene styrkes, slik at kommunene kan håndtere ansvaret de har for forvaltning og utvikling av areal på en måte som ivaretar landskapsverdier og naturressurser.

...at det etableres et plandirektorat, som har ansvar for å følge opp nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging og samordne og avklare der sektorielle interesser strider mot hverandre.

Delmål 2:
Fortette for å bedre kvalitet på offentlige omgivelser

Å fortette med bedre kvalitet har vært et uttalt mål både lokalt og nasjonalt. Hvilke kvaliteter som skal vernes om eller skapes, varierer fra sted til sted. God fortetting er dermed ikke bare et offentlig anliggende, men krever samarbeid, tillit og gode plan- og prosjekteringsprosesser med deltakelse fra alle involverte aktører. Ambisjonen bør være at byer og tettsteder ikke bare skal ha en bærekraftig arealutnyttelse, men også at de skal få en mer helhetlig utforming med gode offentlige gater, torg, plasser og parker, integrerte løsninger for overvannshåndtering og en grønnstruktur som ivaretar og genererer bærekraftige økosystemtjenester og attraktive allmenninger for befolkningen.

Fortetting med kvalitet krever klare mål

Praktisering og gjennomføring av fortetting med bedre kvalitet krever gode metoder og faglig innsikt i hvordan arkitektonisk kvalitet kan oppnås i det som bygges, i rommet mellom bygningene og i de bygde omgivelsenes tilpasning til og bearbeiding av naturlandskapet. Også på dette området kan Norge bidra til å oppfylle de globale bærekraftsmålene gjennom å sørge for inkluderende og trygge omgivelser og tilbud, for alle deler av befolkningen, både i og utenfor byene.

For å sikre fortetting med kvalitet, vil vi jobbe for:

...at kommunenes og oppdragsgivernes fortettingsstrategier ikke bare fokuserer på høyere utnyttelse, men også på en økt helhetlig arkitektonisk og bruksmessig kvalitet på bygg og rommet mellom bygningene og de bygde omgivelsenes tilpassing til landskapet.

...at den tverrfaglige kompetansen i arkitektur- og planfagene utnyttes bedre i en tidlig fase i planarbeidet og prosjekteringen.

...at byggesaksdelen i Plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter evalueres for å gi best mulig forutsetninger for helhetlige løsninger som ivaretar bebyggelsens forhold til stedskvaliteter, landskap, blå og grønne strukturer, terrengbehandling og infrastruktur.

Delmål 3:
Øke tverrfaglig kunnskap om arealutvikling med kvalitet

Fortetting av allerede bygde omgivelser er konfliktfylt og faglig utfordrende. Å planlegge og prosjektere i slike situasjoner byr på helt andre problemstillinger enn planlegging og prosjektering i ubebygd areal. Fortetting som utviklingsprosess er likevel den måten byer og tettsteder naturlig utvikles på, og en planlagt fortetting må ta utgangspunkt i kunnskap om hvordan gode byer blir til.

Forskning og etterutdanning

Økt kunnskap om fortetting og endring av de fysiske omgivelsene, vil bidra til at den plan- og arkitekturfaglige kompetansen også øker. Gode eksempler og økt tverrfaglig læring på studiene og i etterutdanningen vil øke sannsynligheten for bedre samarbeid og større tverrfaglig forståelse.

For å øke kunnskapen om fortetting med kvalitet, vil vi jobbe for:

...at det etableres forskningsmidler og forskningsprosjekt som ser på resultatene av fortettingen og de forutgående plan- og beslutningsprosessene.

...at det etableres gode etter- og videreutdanningstilbud for arkitekter, planleggere, politikere og utbyggere.

...at utdanningsinstitusjonene oppfordres til å utvikle flere tverrfaglige kurs og øke samarbeidet på tvers av institusjonene.

Sandvika sjøfront - en mulighetsstudie

Landskapsarkitekt: Grindaker

Arkitekt: LPO arkitekter

Fokusområde 3:Arealbruk og fortetting