Fokusområde 1:
Bolig og
boområder
Årvollskogen
Arkitekt: Jensen & Skodvin arkitekter
Foto: Jensen & Skodvin arkitekter
Aktiv boligpolitikk for ulike behov
Boligen skal være rammen rundt et godt liv og sikre sosial bærekraft. Derfor må boligtilbudet tilpasses de livene folk faktisk lever.
Målet om å eie sin egen bolig har vært grunnleggende for norsk boligpolitikk. Boligen er et viktig investerings- og spareobjekt for mange nordmenn. Men boligen er ikke først og fremst en økonomisk verdi, den er folks hjem og skal gi rom for et godt liv. I boområdene skjer livet. Folk skal kunne være sosiale, trekke seg tilbake, ha besøk, oppdra barn, lage mat, sove og gjerne jobbe, sammen med en familie eller som aleneboende.
Selv om det er et politisk mål at det skal være små økonomiske forskjeller mellom regionene i Norge, er det fortsatt store geografiske forskjeller i boligmarkedet. Mens det kan være vanskelig å komme inn på boligmarkedet i de store byene, opplever mindre steder fraflytting og ledige boliger. Det krever en aktiv boligpolitikk som er tilpasset de ulike kommunenes utfordringer.
Større variasjon i boligtilbudet
De siste tiårenes boligbygging har gitt en ensretting av boligtilbudet, særlig når det gjelder blokkleiligheter i de store byene, som utgjør rundt 50 prosent av de nye boligene som bygges av nye boliger. Beslutninger i boligutviklingen overlates i stor grad til markedet, samtidig som mange boligkjøpere og leietakere ikke er godt nok kjent med mulighetene for ulike typer boformer, og dermed ikke etterspør disse. For å gi folk et reelt valg, må de få tilbud om flere boligtyper enn i dag. En større variasjon i boligtilbudet bidrar til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, gjennom å også ivareta demografiske endringer bedre, legge til rette for klimasmarte hverdagsliv, tiltrekke kompetent arbeidskraft og møte folks ulike behov for sosial interaksjon.
Kommunenes tomtepolitikk legger rammer
Kommunene har en viktig posisjon i boligutviklingen, og boligbyggingen påvirker sentrale samfunnsområder. Bare gjennom en tilpasset bolig- og arealpolitikk kan offentlige aktører i større grad benytte både offentlig og privat boligproduksjon som en del av løsningen på politiske mål innenfor områder som fortetting, oppvekstvilkår, eldreomsorg, integrering, folkehelse, epidemibekjempelse og beredskap, kriminalitetsforebygging, næringsutvikling og miljø- og klimahensyn.
Kommunene skaper rammer for den langsiktige samfunnsutviklingen i planleggingen av nye eller endrede boligområder, men erfaringer med fortetting i de store byene de siste årene viser at den nye boligmassen ofte kun tilfredsstiller tekniske forskriftskrav. Den møter ikke behov for varierte boligtilbud og svarer i liten grad på andre samfunnsutfordringer. Det er stort forbedringspotensial i å øke bokvaliteten gjennom å stille krav om gode, funksjonelle løsninger med mulighet for tilpassinger til den enkeltes behov.
Vi kan levere
Norske arkitekter og norsk byggenæring har kunnskap og evne til å produsere stor variasjon i boligtilbudet og møte framtidens behov for boliger for alle generasjoner. Det kan utnyttes bedre enn i dagens marked. Det kan eksperimenteres mer og satses mer på dele- og fellesskapsløsninger.
Delmål 1:
Fremme god bo- og boligkvalitet
Bokvalitet er avgjørende for å fremme sosial bærekraft, helse og livskvalitet. Boligene og nabolagene er den viktigste fysiske rammen om livene våre og skal sørge for at grunnleggende behov blir ivaretatt. Boligen skal fungere til daglige gjøremål og sosialt samvær. Derfor er bokvalitet langt mer enn teknisk standard.
Bokvalitet er ikke det samme som teknisk kvalitet
Utviklingen i teknisk forskrift har gitt boligene våre gjennomgående høy teknisk standard gjennom energikrav og krav til materialer og godt inneklima. Men ut over tilgjengelighetskrav settes det få krav til boligens rom og funksjoner, og framtidens boligbehov endrer seg med samfunnsutviklingen. Funksjonelle krav blir i liten grad ivaretatt i dagens regelverk. Minstekravene til dagslys og utsyn er etter hvert svekket, og krav om viktige funksjoner som boder og lagringsplass er redusert i regelverket. Energi- og miljøkrav er forsterket, men dette garanterer ikke en god bolig. Minstekrav sikrer et forsvarlig nivå på enkeltdeler, men det er sammenstillingen av mange kvaliteter som gir gode boliger. Velger man minstekrav på noen områder, må det kompenseres med høyere kvalitet på andre områder.
Markedet leverer ikke god nok bokvalitet
Prispress i sentrale strøk gjør at etterspørsel alene er dårlig egnet til å regulere bokvalitet. Et stort marked for bolig nummer to som investeringsobjekt for utleie gjør det gunstig for utbyggere å tilby små leiligheter med standardløsninger, primært egnet for kort botid. Behovet for fortetting og sentralisering må ikke føre til aksept for løsninger som påvirker mennesker og bomiljøer negativt, for eksempel gjennom sosial segregering, forurensning og folkehelseutfordringer. Her kan Norge gjøre en innsats for å oppfylle flere av bærekraftsmålene, som å bekjempe fattigdom, sikre god helse og redusere energiforbruk.
Gode bomiljøer krever god planlegging
Et godt nabolag starter med en god arealpolitikk og gjennomtenkte valg av egnede steder for boområder. Reguleringsplanen må sikre balanse mellom bebygd areal og uterom som gir helhetlige kvaliteter å bygge videre på. Kravene til kvalitet i rommet mellom husene bør styrkes. Framtidens fortetting krever løsninger som styrker fellesskapsfølelsen og den sosiale bærekraften, samtidig som den må romme økosystemer for å håndtere et endret klima med truet biologisk mangfold.
En god bolig kjennetegnes blant annet ved godt dagslys, utsyn, romslig takhøyde, fleksibilitet i romløsning, god flyt i internt bevegelsesmønster, tilgang til gode private og felles utearealer og gode oppbevaringsløsninger. Variasjon i boligsammen- setning i et nabolag, gode boliger og utearealer skaper stabile bomiljøer som oppleves som trygge og inkluderende, ivaretar sosiale nettverk, fremmer integrering mellom alders- og befolkningsgrupper og motvirker ensomhet og kriminalitet.
For å bidra til å fremme god bo- og boligkvalitet, vil vi jobbe for:
...at det stilles tydelige funksjonskrav til boliger og boligenes uteområder i regelverket, slik at bokvalitet ikke er noe som defineres av markedet alene. Bokvalitetsbegrepet må være sosialt bærekraftig og inkludere mer enn kvadratmeter og teknisk standard.
...økt samarbeid mellom offentlige og private aktører for å fremme god bo- og boligkvalitet og riktig kompetanse i alle ledd i utviklingen av boligtilbudet.
...økt vekt på det tverrsektorielle ansvaret for en samfunnsmessig god og bærekraftig boligutvikling med en hensiktsmessig fordeling mellom offentlige og private aktører.
Delmål 2:
Styrke offentlig samhandling og kunnskap
En aktiv boligpolitikk kan bidra til å nå målene i kommuneplanenes samfunnsdel og i Folkehelseloven og til å oppnå større mangfold i bomiljøer som fremmer inkludering i befolkningen. Tidlig innsats i planleggingen er helt nødvendig for at det som bygges skal kunne bidra til å oppfylle politiske mål.
Stortingsmeldingen «Levende lokalsamfunn for framtiden»2 legger vekt på behovet for bedre planleggingskompetanse i kommunene. Kommunene må være i stand til å ta riktige beslutninger knyttet til nye boliger tidlig i planprosessen, på tvers av fagområder. I flere tilfeller er det også fornuftig å styrke interkommunalt samarbeid eller regional planlegging. Stortingsmeldingen framhever også Kompetansesenter for distriktsutvikling sin rolle i å støtte kommuner og fylkeskommuner med kompetanse på boligpolitikk og lokal utvikling. Distriktssenteret har en nøkkelposisjon i å sikre bedre arkitektur- og planleggingskompetanse i kommunene.
For å bidra til tverrfaglig innsats tidlig, vil vi jobbe for:
...at Distriktssenteret som et kompetansesenter er tilgjengelig for å veilede beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner i boligutviklingsspørsmål og arealplanlegging.
...at det utvikles studieprogrammer og etterutdanning som styrker boligkompetansen i offentlig forvaltning, slik at boligproduksjonen i større grad oppfyller samfunnsbehovet.
...økt samarbeid internt i kommunenes enheter og mellom kommuner om kommuneplaner, reguleringsplaner og planstrategier, inkludert planer for lokaliseringen av boliger.
Delmål 3:
Et sosialt bærekraftig og kunnskapsbasert boligtilbud tilpasset demografiske endringer
De siste tiårene har Norge gått gjennom demografiske endringer som følge av en aldrende befolkning, økt migrasjon, økt antall enslige, økonomiske svingninger og nye familiemønstre. Disse endringene kommer til å pågå i lang tid framover. Vi vet også at miljø- og klimaendringene og etterdønningene av av Covid-19-epidemien kommer til å prege samfunnet framover, også demografisk.
Bedre variasjon i boligtilbudet
Stortingsmeldingen «Levende lokalsamfunn for framtiden» 3 legger særlig vekt på behovet for flere tilgjengelige boliger i takt med økende antall eldre. Meldingen framhever også at manglende variasjon i boligtilbudet gjør at distriktene sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, for eksempel fordi det mangler boliger for husstander med én beboer. Det er behov for en konkret gjennomgang av hva slags boliger som bygges i dag og hva slags nye botilbud som kan utvikles fremover for bedre å tilpasse nye boliger og eksisterende boligtilbud til dagens og morgendagens befolkning. I en slik prosess må både utviklerne og kommunenes innbyggere involveres.
For å bidra til et sosialt bærekraftig og kunnskapsbasert boligtilbud,
vil vi jobbe for:
....at den varslede stortingsmeldingen om sosial boligbygging inneholder en gjennomgang av dagens boligtilbud, foreslår insentiver for å tilpasse det framtidige boligtilbudet til demografiske endringer.
...å foreslå relevante insentiver for å skape større variasjon i boligtilbudet, også når det gjelder institusjonsboliger. Dette gjelder både i og utenfor byene.
...at det utvikles et forskningsprogram som ser på dagens og framtidens boliger, lokaliseringen av og kvaliteten på disse og de omkringliggende arealene, slik at resultatene kan brukes i treffsikker brukermedvirkning og utvikling av nye boligformer og arenaer for eksperimentering
...et boligtilbud med livsløpsperspektiv, med bevisstgjøring rundt og planlegging for ulike boformer i ulike deler av livet.
Bolig i gammel bygård tilpasset nye behov
Interiørarkitekt: Romlaboratoriet
Arkitekt: Charlotte Elstad
Foto: Elisabeth Aarhus