Arkitekturpolitisk plattform – status 2026.

Arkitekturpolitisk nettverk utarbeidet i 2020 en felles politisk plattform for arkitekturfeltet. Siden den gang har mange av problemstillingene den pekte på, fått større politisk oppmerksomhet. Noen problemer er løst, men mange gjenstår.

Arkitekturpolitisk nettverk ble etablert av de norske organisasjonene innen arkitektur, interiør- og landskapsarkitektur i forkant av stortingsvalget 2021. Målet var å fremme felles politiske krav og gi innspill til partienes partiprogram.

Nettverket har nå gjort opp status for plattformen og hva som har skjedd på disse seks årene, og peker ut retningen videre.

Mange av ambisjonene i plattformen gjenfinnes i den nasjonale arkitekturstrategien Rom for kvalitet, som regjeringen lanserte i 2025, og på flere områder er det tatt viktige skritt i riktig retning. Men gjennomgangen viser også at flere av utfordringene fortsatt er aktuelle, og at utviklingen på enkelte områder har gått i feil retning.

Hovedmål 1: Bygde omgivelser formaliseres som et eget, overordnet politisk saksområde med egen stortingskomite.

I 2025 løftet regjeringen arkitekturpolitikken på statlig nivå gjennom lanseringen av den nasjonale arkitekturstrategien. Regjeringen styrket samtidig samordningen gjennom etableringen av en faglig koordineringsgruppe og revitaliseringen av Forum for stedsutvikling og arkitektur.

Arkitekturpolitisk nettverk vil arbeide for at strategien omsettes til konkrete tiltak og bidra til en tverrsektoriell forståelse av hvordan arkitektur og stedsutvikling kan brukes som virkemidler for å nå samfunnsmål på tvers av politikkområder. Det er behov for å styrke den arkitektfaglige kompetansen og kapasiteten i offentlig sektor, særlig i kommunene, og for at flere arkitekter inngår i planleggingen og forvaltningen av våre bygde omgivelser. Vi vil også arbeide for tydelige krav til dokumentert kompetanse og ansvar i plan- og byggesaker, slik at relevant fagkompetanse benyttes gjennom hele prosessen. Det er fortsatt nødvendig med en tydeligere nasjonal samordning og politisk forankring av ansvaret for våre bygde omgivelser.

Hovedmål 2: Det gjøres en offentlig utredning av hvordan målene for og organiseringen av den fysiske planleggingen svarer på samfunnets framtidige forventninger og behov.

Det er tatt et viktig skritt i retning av målet. Regjeringen skal levere en stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur høsten 2027. Meldingen vil kunne bidra til å belyse flere av problemstillingene som ligger til grunn for dette målet.

Nettverket vil arbeide for å bli involvert i meldingsarbeidet, slik at plattformens problemstillinger og tema inngår i kunnskapsgrunnlaget og utredes som en del av prosessen. Vi vil særlig arbeide for at meldingen ser helhetlig på hvordan organisering, regelverk og praksis for fysisk planlegging kan bidra til økt kvalitet og samfunnsverdi.

Fokusområde 1: Bolig og boområder

Boligpolitikken har fått økt oppmerksomhet. Målet om 130 000 nye boliger innen 2030 har satt boligbygging høyt på den politiske agendaen i Norge, samtidig som EUs Affordable Housing Plan bidrar til økt boligpolitisk oppmerksomhet internasjonalt. Parallelt har bokvalitet og gode bomiljøer fått større oppmerksomhet. Ambisjonene om raskere boligbygging skaper imidlertid et press for forenklinger som kan gå på bekostning av kvalitetskravene.

Mange tiltak og initiativer svarer direkte på plattformens delmål:

• Lånerammen til Husbanken er siden 2019 fordoblet fra 17 til 34 milliarder kroner årlig.

• Fra 1. januar 2027 er det besluttet å slå sammen Husbanken og DiBK til et nytt bolig- og bygningsdirektorat. Dette kan gi nye muligheter for en mer samordnet bolig- og bygningspolitikk.

• DOGA har fått i oppdrag å bistå kommunene med lokale arkitektur- og byformingsstrategier, og kommuner som Bærum og Stavanger arbeider strategisk med aldersvennlig boligutvikling.

• Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven har samtidig lagt bedre til rette for leie-til-eie- og deleiemodeller.

Nettverket vil følge den pågående forenklingen av regelverk og kvalitetskrav tett, bidra med høringsinnspill og delta aktivt i den offentlige debatten om bokvalitet. Vi vil synliggjøre den langsiktige samfunnsverdien av gode boliger og bomiljøer og sikre at bokvalitet ivaretas i arbeidet med økt boligbygging. Vi vil samtidig arbeide for at kommunene får bedre kompetanse og virkemidler til å bruke boligpolitikken aktivt for å fremme bokvalitet, helse og sosial bærekraft. Nettverket vil også bidra til å utvikle nye boligmodeller og boformer som kan gi et mer inkluderende og robust boligtilbud tilpasset ulike behov og livsfaser.

Fokusområde 2. Offentlige anskaffelser – mer verdi for offentlige investeringer

Utviklingen har gått i feil retning, men det arbeides med endringer i regelverket. I offentlige anskaffelser av arkitekttjenester har pris i økende grad blitt avgjørende, mens kvalitet tillegges for liten vekt. Når bestillere ikke lykkes med å formulere kvalitetskriterier som får reell betydning i konkurransene kan resultatet bli lavere arkitektonisk kvalitet, mindre innovasjon og redusert langsiktig samfunnsverdi. Utviklingen har bidratt til en uholdbar priskonkurranse mellom arkitektkontorene og stor misnøye med både kommunale og statlige anskaffelser.

I både Norge og EU arbeides det med endringer i regelverket, og det er økende politisk forståelse for at kvalitet, levetid og samfunnsverdi må få større betydning i vurderingen av offentlige investeringer.

Den nye nasjonale arkitekturstrategien og DOGAs styrkede rolle gir nye muligheter for å løfte offentlig bestillerkompetanse. Samtidig bidrar organisasjonenes konkurranseveiledere, vår dialog med oppdragsgivere og vårt kompetansearbeid til bedre anskaffelsespraksis. Anskaffelsesregelverket ble endret i 2024 slik at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i relevante anskaffelser. Økte terskelverdier fra 2026 gir samtidig offentlige bestillere større handlingsrom ved mindre anskaffelser.

Offentlige anskaffelser må i større grad premierere kvalitet og langsiktig samfunnsverdi framfor laveste pris. Det innebærer å styrke offentlig bestillerkompetanse, fremme innovative og effektbaserte anskaffelser og synliggjøre hvordan gode anskaffelser kan gi større verdi for offentlige investeringer. Nettverket vil også arbeide for endringer i EUs regelverk gjennom det europeiske samarbeidet i ACE (Architects’ Council of Europe).

Fokusområde 3. Arealbruk og fortetting – Bærekraftig arealbruk

Bærekraftig arealbruk og kvalitet i fortettingen har fått større oppmerksomhet.
Den nasjonale arkitekturstrategien løfter fram varsom arealbruk som premiss for god fortetting. Programmer som NRKs Oppsynsmannen og Stygt? har bidratt til økt offentlig og politisk oppmerksomhet om naturtap og kvaliteten på våre bygde omgivelser. Den kommende stortingsmeldingen om arealplanlegging og arkitektur gir en mulighet til å se arealpolitikk, naturhensyn og arkitektonisk kvalitet tydeligere i sammenheng.

Vern av naturressurser har fått økt politisk oppmerksomhet. Regjeringen har foreslått forbud mot nedbygging av myr og satt ned et utvalg som skal vurdere om og hvordan et nasjonalt mål om arealnøytralitet kan innføres, og hvordan dette eventuelt kan fungere i praksis. DOGAs arbeid med lokale arkitektur- og byformingsstrategier kan bidra til å omsette nasjonale ambisjoner i kommunal praksis.

Nettverket vil gi innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen for å sikre at arkitektur, naturhensyn og stedskvaliteter ses i sammenheng, og arbeide for at dette følges opp gjennom konkrete virkemidler. Vi vil bidra til å styrke kommunenes kompetanse og verktøy for kvalitativ arealutvikling, blant annet gjennom flere arkitekter i kommunene og utvikling og bruk av lokale arkitekturstrategier og -veiledere. Nettverket vil også løfte fram gode eksempler og metoder for fortetting og arealutvikling som ivaretar både natur- og stedskvaliteter.

Fokusområde 4. Gjenbruk og transformasjon – Bedre gjenbruk av bygninger og bygningsmiljøer

Gjenbruk og transformasjon er området der plattformens ambisjoner kanskje har fått størst gjennomslag. Gjenbruk, ombruk og transformasjon står i dag høyt på den politiske og faglige agendaen, og Rom for kvalitet løfter varsom ressursbruk og transformasjon tydelig fram. Endringer i regelverket har gjort det enklere å bygge om og videreutvikle eksisterende bygg.

Plan- og bygningsloven § 31-4 har gitt større fleksibilitet for eksisterende bygg, myndighetene arbeider med å redusere barrierer for transformasjon, og det utvikles ny kunnskap og veiledning om gjenbruk og ombruk. Klimapartnerskapet med byggenæringen og arbeidet med klimakrav i TEK17 bidrar samtidig til å utvikle rammebetingelsene for en mer sirkulær byggenæring.

Ombruk og transformasjon må bli et reelt førstevalg framfor riving og nybygg der dette er hensiktsmessig. Mandatet og prioriteringene til det nye sammenslåtte bolig- og bygningsdirektoratet må sikre bedre økonomiske insentiver, regelverk og veiledning som gjør det enklere og mer attraktivt å bevare, transformere og videreutvikle eksisterende bygg. Hensynet til ombruk og transformasjon må også ivaretas i det pågående arbeidet med forenklinger i byggteknisk forskrift.